ILO-konvensjonen (ILO-konvensjon nr. 169)

ILO-konvensjonen (ILO 169) gjelder for samer i Troms og Finnmark – og øvrige steder i landet – et nytt innspill til avklaring

I Nordnorsk debatt 25. april uttrykker Kjell B. Mortensen skuffelse over at jeg ikke har vært konkret nok i mitt svar til han når det gjelder spørsmålet om samene er urfolk i Troms og Finnmark. I håp om å ikke skuffe Mortensen skal være mer konkret denne gangen.

Mortensen viser til den engelske teksten i ILO 169 for å begrunne at samene ikke er urfolk i Troms og Finnmark. Uten ytterligere henvisning, hevder han at konvensjonen stiller opp to betingelser som må være oppfylt før den kan komme til anvendelse. Det er sitat: ”[a]t folkegruppen ikke må ”være innvandret til området utenfra” (indigenous) og (and) det andre ” være et stammefolk” (tribal).” Mortensen hevder videre at samene ikke oppfyller disse to kriteriene.

For ordensskyld bør vi da gå til ILO konvensjon 169s engelske tekst, som også er den autorative. I artikkel 1 (1), fremgår hvem den gjelder for:

(a) tribal peoples in independent countries whose social, cultural and economic conditions distinguish them from other sections of the national community, […];

(b) peoples in independent countries who are regarded as indigenous on account of their descent from the populations which inhabited the country, or a geographical region to which the country belongs, at the time of conquest or colonisation or the establishment of present state boundaries and who, irrespective of their legal status, retain some or all of their own social, economic, cultural and political institutions.

Som man ser, som taler konvensjonen to forskjellige grupper; ”tribal people” og ” peoples […] regarded as indigenous”. Det er altså ikke, slik Mortensen påstår, to betingelser som begge må være oppfylt for samme gruppe folk. Forholder vi oss til gruppe (b), som det i dag er stor enighet i Norge om at samene hører hjemme i, så er kriteriene i norsk oversettelse: 1) nedstamming fra de folk som bebodde landet, eller en geografisk del av det, på det tidspunkt da det ble kolonisert eller de nåværende statsgrenser ble fastlagt, som 2) har i beholdt noen eller alle av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner, og som 3) utgjør en minoritet eller ikke er maktposisjon i dag; noe som kan utledes at de er blitt kolonisert. Artikkel 1 (2) stiller dessuten opp egenidentifisering som urfolk eller stammefolk som grunnlag for å avgjøre hvilken av del av konvensjonen som skal gjelde for vedkommende folk. I den grad dette ikke er tydelig nok, finnes ILO 169 i full autorativ, engelsk her og i norsk oversettelse her.

Mortensen spør videre om samer som innvandret fra Finland etter 1640 er urfolk i Norge. Vi er da tilbake til tiden før grensen ble trukket mellom våre to land, en grensefastsetting som fant sted i 1751 og som tidligere fylkesmann Svein Ludviksen på en ryddig måte nylig redegjorde for i forhold til samene her i Nordlys. Samtidig viste han til at datidens monarker inngikk en avtale for å beskytte samenes kultur og levemåte, eller den «Lappiske Nation», slik Kong Christian V av Danmark uttrykte det i 1749. Hvis vi i tillegg tar med at det å være urfolk, ikke er en individuell, men kollektiv betegnelse, blir det meningsløst å spørre om samer med aner i Finland ( – eller Sverige og Russland for den saks skyld) er urfolk i Norge i 2017.

Mortensen gir seg imidlertid ikke der, men fortsetter med et sammensurium om retten til land og vann og en egen samisk stat. Uten å gjøre meg til talsmann for Sametingsrådet, er det meg ukjent at rådet har fremmet noe krav om en egen stat. At rådet gjennom sitt mandat fra det samiske folk ivaretar og beskytter samenes rett til å forvalte sine tradisjonelle landområder, anser jeg derimot som en selvfølge.

I et tempo hvor tastaturet nærmest smelter, fortsetter Mortensen med å påstå at Norge har oppfylt alle krav i konvensjonen av 1957. Her sikter han trolig til ILO 169s forløper ILO 107, som hadde et uttalt mål om å assimilere og integrere urfolk inn i majoritetskulturen. Det kan godt tenkes at Norge et stykke på vei har oppfylt dette kravet, men Mortensen hopper bukk over noe som for han kanskje er en uvesentlig formalitet; at Norge aldri ratifiserte ILO 107 og dermed ikke var forpliktet til å oppfylle den. At ILO 169, som omhandler urfolk, altså folk med lang og fast tilknytning til sine landområder, kun skal omfatte forpliktelser oppstått etter 1989, blir like feilslått som å anføre Norge har oppfylt alle krav i en konvensjon landet ikke er bundet av.

Jeg vil også benytte anledning til å beklage overfor Knut Skog at jeg ikke har vært i stand til å bruke mer av min tid på å besvare kritikk fra folk som ikke vil forstå, og dermed ikke har kunnet besvare Skogs kritikk av meg postet her for et par dager siden. Foruten begrenset tid, ligger det utenfor mitt felt å svare på om at stavelsen ur er viet til å si noe om det som har med tid å gjøre, slik som armbåndsur og lommeur, og dermed ikke kan benyttes i ordet urfolk. Videre er det lite hyggelig å delta i debatter hvor salige professor Tønnesen ilegges uhederlige motiver eller hvor forfatterne av Samenes historie fram til 1750, professorene Hansen og Olsen, kritiseres for udugelighet.

Fremfor bevisst å misforstå, snu det døve øret til eller svare med usaklig personkarakteristikker, vil jeg anmode Skog, Mortensen og deres likesinnede om å rette kritikken der den hører hjemme; mot Storting og regjering som er ansvarlig for landets samepolitikk. De kan da kritisere våre folkevalgte organer for ikke å ha sagt opp ILO169 og andre folkerettslig bindende konvensjoner, slik som FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og Den europeiske menneskerettskonvensjon.

For øvrig har de samme herrer en demokratisk rett til å jobbe via politiske organisasjoner og folkevalgte organer for at landet skal si opp disse konvensjonene, reversere posisjonen til FN-erklæringer og endre de lover de mener er gale slik som sameloven og finnmarksloven. I samme sleng kan det jobbes for Sametinget legges ned og at det bevilges mer penger til ”Etnisk og demokratisk likeverd” og andre organisasjoner som bevisst jobber mot historiske og rettslige realiteter.

Slikt arbeid vil likevel neppe føre fram, noe som kan forklares i at majoriteten av det norske folk respekterer at landet er grunnet på territoriet til to folk, at de ønsker at samer og ikke-samer skal kunne leve i fredelig sameksistens med respekt for hverandres kulturer, og at de er glade for at Norge har forpliktet seg til å respektere internasjonale menneskerettskonvensjoner.

***

(Kronikken har vært publisert i Nordlys 26. april 2017.)

***

Denne artikkelen er en del av følgende serie av debattinnlegg:

Urfolk i Norge

ILO 169 gjelder for samer i Troms og Finnmark – og øvrige steder i landet

ILO-konvensjon nr. 169 – et siste innspill til avklaring